FLORAVIND

Det er så viktig for meg å følge hjertet. 
Og det er så viktig for meg å forstå hva det vil at jeg skal. 

Noen ganger er det lett både å forstå og følge det, andre ganger tar det lang tid før jeg skjønner noe som helst, og noen ganger er det bare en inderlig sterk følelse av at "jeg må gjøre dette på denne måten eller ikke i det hele tatt". 
Jeg aner ikke hvor følelsen kommer fra, eller viljen, men det føles som større enn meg. At jeg skal noe, jeg må bare stole på det jeg hører innenfra. Stole på at vinden veit hvor den bærer meg. Stole på at det er en del av så mye mer jeg ennå ikke veit om.

Men faen så skremmende og ukomfortabelt det kan være. 

Jeg tror at jeg skal gjøre det jeg kjenner er rett, uansett hvor skummelt. Uansett hva jeg har å tape. Uansett hvor lite mening det gir, uansett om folk skjønner det eller ei. Uansett hva verden sier. Noen dager er det lett, andre dager er det så tungt og skummelt at jeg bare har lyst til å bli liggende under dyna. Men samtidig er det så verdt å kjempe for, for jeg ser en helt annen verden der framme enn den jeg har levd i til nå. Og allerede opplever jeg små bekreftelser på at den egentlig allerede er her og venter på at jeg skal se den. At den har vært her hele tiden. 
Men det er først når man er klar for å se at man ser.
 

Jeg ser personlig frihet, jeg ser tillit, jeg ser mot, jeg ser styrke, jeg ser kjærlighet, jeg ser reine intensjoner.

Ingenting annet vil holde. 

Jeg ser nye måter å gjøre alt på. "Sånn er det bare" finnes ikke lenger.
 

Jeg ser samarbeid, jeg ser (igjen!) tillit, jeg ser å ønske hverandre det beste. Jeg ser nærhet, jeg ser autentisitet, jeg ser sannhet og ærlighet. Jeg ser systemer falle sammen for å gjenoppstå som enkeltmennesker som står i sin egen kraft. Jeg ser at folk stoler på seg sjæl og sin egen intuisjon, skaperevne og dømmekraft. At mennesker blir sin egen autoritet. At mennesker følger drømmene sine og inspirerer alle rundt seg til å tørre å gjøre det samme. At handling for handling, menneske for menneske, skaper verdenen vi ønsker å leve i.

 

Og jeg ser at det starter med å ønske seg sjøl det beste. Jeg ser at det handler om å ta seg friheten sin. Å virkelig forstå at man faktisk er helt fri. Begrensningene har man laga sjøl.
 

Det er ikke noe å vente på, ingen som vil gi sin velsignelse - man er allerede fri.

Fri til å gjøre det man drømmer om. 

Det er ingen som har makt over en med mindre man gir dem den.

 

​

Jeg tror på å gjøre mer av det man har lyst til. Og enda mer. Og enda mer. 
Dans med vinden. Følg hjertet. Og pust med bølgene.

 

 

Martine