"Om Floravind" har vært noe av det vanskeligste å skrive om. For noen uker siden sletta jeg alt jeg hadde skrevet her inne og begynte på en laaaang tekst om det ene og om det andre, bare for å til slutt innse at jeg skreiv for meg sjæl og for at jeg og historien min skulle bli akseptert. Jeg skreiv i en slags forsvarsposisjon. Forklarte og forsvarte. Og det det egentlig handla om, slo plutselig ned i meg, var at jeg måtte akseptere meg selv. Og i en meditasjon åpna det rommet seg. Og jeg lytta til alt jeg hadde så behov for å dele. Og når alt hadde fått komme ut, blitt sett og hørt og omfavna, forsvant også behovet for å dele den lange, lange forsvarstalen.

​

Jeg veit aldri helt hva jeg skal svare når jeg blir spurt om hvem jeg er og hva jeg gjør.

Det forandrer seg jo hele tiden.

​

Nå for tiden er de riktige ordene vanskelige å finne, så jeg håper at ønskene og drømmene og intensjonene mine kommer gjennom alt annet enn denne teksten hvor jeg på mange måter har muligheter til å legge føringer for hva du skal tenke at Floravind er. Jeg vil ikke legge noen føringer. Stol på deg sjæl.

​

​

Om Floravind: jeg gjør det fordi jeg ikke klarer å ikke gjøre det.

Jeg gjør det fordi jeg veit at vi er mer enn vi tror. Jeg gjør det for å minne meg selv og menneskene rundt meg (men kanskje egentlig meg selv) på krafta og motet og styrken vår. Å gjenoppdage en tillit til oss selv og det vi føler og opplever. Og det vi veit.

Jeg gjør det for å lage rom til å bli kjent med oss selv igjen - å avlære det vi har lært fra andre og lære alt på nytt. 

​

Jeg gjør det for å "be the change I want to see" i verdenen jeg vil leve i. Og verdenen jeg ser er en verden hvor vi er fri. Og jeg føler meg ikke helt fri ennå. Men jeg jobber med saken.

​

Og jeg tror at veien til frihet er inn i og gjennom oss selv. "Jeg tar meg den frihet" som Jens Bjørneboe sa, som jeg kommer tilbake til igjen og igjen og igjen.

Floravind handler egentlig ikke om produktene. Floravind er ønsket om å gå inn i seg selv. Å komme hjem.

​​

 

Og jeg heter forresten Martine. Navnet mitt sies å komme fra krigsguden Mars, og det merker jeg at jeg er stolt av, uten at jeg veit helt hvorfor. Kanskje fordi det gjør at jeg føler meg sterk. 

​

Jeg har nettopp begynt på et kurs: "Livets mysterieskole". 

Og her om dagen gjorde vi en øvelse; 2 og 2, hvor vi spurte hverandre, repeterende, 30-40-50 ganger: "hvem er du?" 

​

 

Og det jeg innså var at jeg er jo ingenting av det jeg trodde jeg var.

​

​

​<3

​

​