FLORAVIND

Det er fascinerende å tenke på at det som i dag har form en gang bare var en tanke.

Så vidt jeg har lest og hørt, lo verden en gang av ham - og andre etter ham - som ville skape noe som kunne få mennesket til å fly.

Flyet var en gang bare en tanke.

 

Johannes' evangelium begynner med:

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud".

​

Mystikerinnen Florence Scovel Shinn skreiv for rundt 100 år siden bøkene 

"Your Word is Your Wand" og "The Power of the Spoken Word".

​

Dr. Joe Dispenza - som forteller at han helbredet seg selv etter en alvorlig sykkelulykke til kirurgenes store forbauselse, har i mange år reist verden rundt for å fortelle om hva han gjorde og for å finne mennesker som har klart det samme - og vise hvordan. Han fletter mystikk og vitenskap sammen og forteller om uendelige tilfeller av mennesker som utfører mirakler på seg selv.

​

Livet er et gigantisk mysterium. Og jo mer jeg forsøker å forstå, jo mer komplekst blir det. 

Hva er en tanke? Hva er et ord? Hvem er vi og hva gjør vi her og hva skal vi? Jeg husker en gang jeg skulle skrive en artikkel til en grunnskoletentamen, og en av kommentarene fra læreren var noe i dur av: "du stiller mange spørsmål, men ingen av dem svarer på oppgaven."

​

Etter å ha vært her i 33 år, har jeg prøvd å sette sammen verden så den gir mening for meg. Men det jeg tror jeg veit forandrer seg hele tiden, og sånn tror jeg kanskje det må være for å ikke stå fast. Bevegelse og endring er vel det eneste konstante. Vår blir til sommer, sommer til høst, høst blir til vinter og vinter til en ny vår. 

​

Jeg vil prøve her, å sette ord på det som inspirerte meg til å skape Floravind - og det som inspirerer meg til å fortsette.

​

Jeg tror at hvert enkelt menneske har sin helt egen oppgave og sin helt egen vei å gå.

Og at den eneste som veit hva den oppgaven er og hvor den veien går, er hvert enkelt menneske selv.

Og jeg tror at vi er her på jorda for å ha det godt. At vi er her for å bli glad i den vi er fra innerst til ytterst og bli den vi ønsker å være.

Og at vi er her for å tørre å leve livet vi drømmer om.

​

​

Da alt ble mørkt for noen år siden, innså jeg at jeg hadde levd et liv som på en merkelig måte ikke føltes som mitt.

Jeg gikk gjennom årene bakover i tid og så at motivasjonen min for å gjøre det ene og det andre gjerne hadde vært å leve opp til forventninger jeg trodde andre hadde, dårlig samvittighet, et ønske om å passe inn, bli sett og hørt og elska, imponere, prestere, bevise. Og så videre. Som om det som dreiv meg ikke kom innenfra - jeg tror ikke engang jeg visste at det var noe der inne.

​

Da jeg endelig slapp kontrollen og forsvant inn i mørket, forsvant på en måte også verdenen jeg hadde levd i sammen med meg. Jeg hørte noen kloke ord en gang: det er på bunnen man får fraspark. Og jeg begynte å tenke: hva om verden ikke er det alt rundt meg har fortalt meg at den er? Hva om jeg må finne ut av det helt fra begynnelsen av, og hva om jeg faktisk kan sette sammen verden så den blir et spennende og godt og fantastisk sted å være? Hva om jeg har tatt feil hele tiden? Hva om det ikke er noe feil med meg i det hele tatt? Hva om det er en mening i at jeg er her og at jeg er her for å være meg? Og hva om alt er mulig?

​

Jeg innså hardt og brutalt at for å gå veien som er min, ble jeg nødt til å gi meg selv det jeg hadde forventa å få fra andre. At det starter inni. Alt starter inni. Jeg ble nødt til å ta ansvar for livet mitt. Ta ansvar for å skape livet sånn jeg ønsker at det skal være. Og det starta inni, ikke utenfor. Det er jo motsatt av det jeg hadde lært. Jeg trodde lenge at ytre faktorer ville skape indre glede, men det er motsatt! Det indre skaper det ytre. Energi skaper form. Det var en stor opplevelse å oppdage at bakvendtland var mer enn en sang.

​

Mens jeg var i gang med å sette sammen verden på nytt, kom jeg over Jens Bjørneboes tale til russen fra en gang på 60-tallet:

​

 

"Jeg tar meg den frihet. Der ligger hemmeligheten Med frihetens vesen. MAN TAR SEG DEN. 

INGEN GIR OSS FRIHET, VI må ta den selv."

​

​

​

Jeg vil kjempe for at hvert eneste menneske finner motet og krafta, vilja og troa til å gå i retning av drømmene sine.

Som seg sjæl. For seg sjæl. Og alt er mulig.

 

Din drøm handler også om en av mine.

Jeg tror jeg kan hjelpe deg med å tro på deg selv og drømmene dine. Det føles i hvert fall som jeg skal sprenge av glede og energi når jeg ser lyset i øynene på noen som tror og vil og kjenner krafta si. Som vil mer, framover, videre. Og som kaster seg ut i det ukjente hvor eventyret og det man ennå ikke har forestilt seg finnes, venter.

Og det begynner kanskje med det enkle men å, så store spørsmålet:

​

Hva drømmer du om? 

​

​