top of page

Om

Om

Om

Om begynnelsen

floravind-måne

Jeg veit ikke helt hvor Floravind starta.
Jeg veit når broren min og jeg fant navnet, og jeg veit når jeg registrerte firmaet, men hvor begynner noe egentlig? 

Noen tanker jeg har er at begynnelsen på Floravind ble mulig da alt ble mørkt og meningsløst. Kanskje litt som jasmin, som blomstrer om natta. Julaften for noen år siden lå jeg over do og grein så jeg brakk meg, og det eneste som kom ut var setninga “jeg orker ikke mer”. 
Og i samme øyeblikk som jeg fikk kasta opp de orda, visste jeg at alt ville bli annerledes, og at jeg faen meg skulle komme meg gjennom og videre. At livet verken skulle eller måtte være sånn jeg inntil da hadde trodd at det skulle være. At livet kunne være noe helt annet.
Mamma forvandla seg til en engel ved siden av meg, og hun ga meg to alternativer hvor å ikke gjøre noe ikke var noen av dem. Og da var forandringa allerede i gang. Det er fortsatt et stort øyeblikk for meg, det over doen, for det har på mange måter føltes som et nullpunkt. En tid før og en tid etter.
 
Månedene etterpå er fortsatt uklare og grumsete i minnet, men noe jeg sitter igjen med som noe av det mest skremmende og vakre, var det store og uunngåelige møtet med stillhet. Og møtet med meg selv, aleine. Og møtet med verden, på nytt. En verden som kunne være og fortsetter å bli så mye mer enn jeg før hadde trodd.
 
Jeg tror at alt finnes hele tiden. Men at jeg må være klar for å se det jeg ikke visste fantes. Og da kommer det.

Etter mye søvn, hvile og hjelp i flere former, flytta jeg i perioder inn i familiehytta utenfor Tønsberg. Og jeg husker ikke helt når eller hvordan den dukka opp, men plutselig hadde jeg en flaske med eterisk olje av jasmin hos meg. Jeg brukte den bak ørene, på halsen og på magen og gikk rundt aleine inne i hytta og dansa og sang og prata pent med meg sjæl. Og jeg følte meg sterkere, vakrere, stoltere. Jeg kjøpte flere oljer, blanda massasjeolje til bestemor, og jeg dro til Valdres for å se ei venninne lage såpe. Jeg fikk en ny venninne som ga meg bivoks, og jeg begynte å lese om og lage salver. 

 

Jeg drakk kaffe i morgensola og lytta til meditasjoner på youtube, jeg malte og begynte etter hvert å lese om verden sett gjennom perspektiver jeg ikke visste fantes. Jeg hadde ikke hatt den villeste anelse om hvor mye som fantes av mennesker og tanker og ideer og teorier der ute. Det eksploderte i hjernen, og jeg var gjennom en runddans av sinne, frykt og motstand, men jeg kom da på en eller annen måte ut i den andre enden. Et stort vendepunkt var da jeg skjønte at jeg i stedet for å bruke energien min på å fokusere på det jeg ikke ville eller det jeg var redd for - heller skulle gå i retning av å skape det jeg ville. Be the change you want to see, traff meg hardt og har blitt hos meg siden.

 

Jo mer jeg tenkte og følte og brukte alle oljene, jo mer kjente jeg at jeg ville skape noe vakkert, noe sanselig, noe som kunne gjøre godt.

Å gi videre det urtene, plantene og oljene gjorde for meg.

 

Jeg merka også en voksende lyst til å få henda i jorda og lære enda mer om planter og urter - på ordentlig! Ikke bare lese og tenke og ønske - men gjøre. Og endelig hadde jeg klart å lage en del såper som ligna mer på såpe enn slim. Så jeg skreiv til Aukrust gard og urteri i Lom. Jeg tenkte at en biodynamisk gård også jobber og lever med det åndelige og usynlige, noe som bare ble viktigere og viktigere for meg å ha med som en del av hver eneste dag. Og jammen fikk jeg svar samme dag om at både arbeidshjelp og såper og salver var velkomment.

Og jeg fikk spørsmålet “hva drømmer du om?”

 

Såpe- og salveverkstedet ble pakka i bagasjerommet på Sølvpilen, og vi reiste til Lom. 

På gården møtte jeg Sharon, og en dag vi pakka te i urteriet fant vi plutselig ut at vi delte interessen for håndlaga naturlig hudpleie. Sammen besøkte vi en drogist oppi lia, og hun ga oss notater og erfaringer og laga ringblomstsalve og urtesalve med oss på kjøkkenet sitt. Også var vi plutselig i gang med å teste ut egne oppskrifter. Det var godt å ha noen å gjøre alt sammen med i begynnelsen. Hjertelige Aukrust gard og urteri lot oss prøve oss fram med salg av FLORA såper og salver i gardsbutikken, og det vi laga ble tatt varmt imot. Da begynte det å bli virkelig meningsfylt å fortsette.​

Sharon reiste fra gården høsten 2021, og jeg overtok kjøleskapet vårt og alt vi hadde rukket å sette inn i det. En liten stund fortsatte jeg å produsere og gjøre som før, men jeg følte mer og mer på å sette en strek og avslutte det vi hadde gjort sammen - og begynne på mitt eget lille eventyr og min egen drøm. Jeg slutta på Aukrust, Flora ble til Floravind, og mens jeg famla etter grep om hvor veien skulle gå, møtte jeg plutselig mannen som gjorde meg sikker på at jeg og Floravind skulle bli akkurat her vi var, i Lom.

floravind-håndlaga-såpe
tumblr_b706550f9912992a4a8cedd2db31db1c_6dbdafdb_1280_edited.png
bottom of page