Om begynnelsen
Om begynnelsen
Vind som lager bølger

Bildet er tatt i Nordreisa i Troms, fra den korte lange måneden i 2019 hvor jeg jobbet som guide på spekkhoggersafari. Hele livet hadde jeg drømt om å se spekkhoggere. Da jeg skulle lage avgangsfilmen min på filmskolen i Kabelvåg, valgte jeg å lage en film om det som fascinerte meg aller mest: spekkhoggere, verdensrommet og mennesker. Og i tillegg til å drømme om spekkhoggere nesten hver eneste natt gjennom redigeringsperioden, kom livet etter studietiden med en jobb hvor jeg for første gang skulle få se dem på ordentlig.
Det var ikke en god periode. Det var en periode hvor jeg drakk mye, røyka og prøvde å være så lite som mulig aleine. Og hvis jeg var aleine, måtte jeg jobbe med noe. Jeg var nettopp ferdig på skolen, og det siste året der ble så ille at jeg fortsatt kan bli svett og få vondt i hodet av å fortelle om det. Det var vel der oppe at jeg for første gang begynte å se autoriteter for det de er - bare mennesker, akkurat som meg. Og jeg begynte å skjønne at autoriteter også kan gjøre feil og handle ut fra frykt og ikke viten og kjærlighet. Det speilet vel egentlig bare meg selv. Men jeg lagde filmen min. Med rak rygg. Og flytta for en stund til Troms.
3. november 2019 spurte sjefen min om jeg ville hoppe i vannet sammen med turistene. Jeg husker at jeg tenkte "det verste som kan skje er at en spekkhogger dreper meg, og det hadde egentlig vært like greit, så ja, jeg kan godt hoppe i vannet jeg også". Jeg dro på meg tørrdrakta sammen med de andre og ut på havet reiste vi. Etter hvert fant vi en spekkhoggerflokk og sjefen ga oss beskjed om å skli stille over kanten på båten og ut i vannet. Jeg rullet ut og la meg på magen. Rett under kroppen min svømte 8-10 spekkhoggere, bare et par meter unna. Jeg lå i vannet og så på dem og plutselig skjønte jeg det: jeg føler ingenting. Og i neste sekund skjønte jeg: noe er feil.
I ettertid takker jeg spekkhoggerne for at de alltid har fascinert meg så mye at jeg endte opp med å ta jobben som spekkhoggerguide. De hjalp meg med å se noe jeg ikke hadde klart å se.
Nå vil jeg spole et halvt år frem i tid: til midten av 2020.
Avenir Light is a clean and stylish font favored by designers. It's easy on the eyes and a great go-to font for titles, paragraphs & more.