For å komme nærmere det ville. For å alkymisere det ville til skapelse og kreativitet. For å reise seg. Fra hjertet.
 
Det er store ord, jeg er fullstendig klar over det. (Og hadde jeg skulle laget etiketten på nytt ville jeg nok formulert det annerledes.)
Men det var dette som skjedde da jeg begynte å blande VILL. Det var et eller annet stort som begynte å bevege på seg. Det ville ikke la meg være i fred. 
 
Det føltes virkelig som noe vilt som herja med meg.
Min forståelse av det nå er at min egen feighet fra de siste fire årene endelig tok meg igjen. Da jeg i 2020 begynte å se ting for hva de var - og ikke hva jeg trodde eller ønska at de skulle være - følte jeg en mening jeg aldri før hadde følt. Og jeg visste bare hva oppgavene mine var. Men det ble for tøft å stå i, så jeg feiga ut og lot som om det aldri skjedde. Lot som om jeg ikke visste det jeg visste. Helt til det kom tilbake, fire år seinere. Og da hadde jeg ikke krefter til å stå imot det lenger.

Inspirasjonen til å lage VILL var nok på mange måter å gjøre meg klar til å møte frykten min på ordentlig. Ikke fordi VILL skulle gjøre noe magisk, men for å gjøre det jeg var redd for og stå i konsekvensene av det.
 
Hva er det ville? Det er nok mange måter å se det på. For meg er det ville det ærlige og det sanne, det fryktløse, det kraftfulle, det ekte. 
 
"When you want to help people, you tell them the truth. When you want to help yourself, you tell them what they want to hear." Thomas Sowell
 
Det er ikke en enkel vei: den ville, ekte, sanne og fryktløse. 
Sånn jeg ser det er det en ganske så gjengrodd sti som trenger at mange flere går den. Noe flere og flere også gjør. VILL er min honnør til dem. De som tør å si det som må sies og å gjøre det som må gjøres.