FLORAVIND

Den første olja jeg åpna Florateket med var ingefær - olja som trigga meg aller mest.

Og da begynte jeg også reisen hvor jeg ble bedre kjent med ingefær. 

Jeg brukte olja i diffuseren og blanda oljer jeg smurte på kroppen. Jeg prøvde å gå inn i hva det var som trigga meg ved å komme nærmere olja, og det ble et lite eventyr.

​

Så jeg fant ut at neste olje i Florateket måtte bli enda en trigger - for jeg har så mye å lære av dem.

Eukalyptus.

​

For en liten stund siden posta jeg en historie på instagram hvor jeg skreiv at eukalyptus trigga meg. Og en venninne av meg - som har lært meg uendelig mye om følelser og det å tillate seg selv å føle - skreiv til meg:

​

​

"It helps to release grief from the body. Our lungs.."

​

​

Og umiddelbart da jeg leste den setninga, begynte tårer å trille ut av øynene på meg. Jeg kjente bare at det var sant.

​

Samtidig som eukalyptus trigger meg, fascinerer den meg også. Når jeg lukter på olja rett fra flaska er den gjennomtrengende frisk og klar. For meg har den vært voldsom. Konfronterende på en måte.

Men når jeg blander den med andre oljer i diffuseren, har den lett for å forsvinne. Den er liksom så sterk alene, men sammen med andre har den ikke noe behov for å spille hovedrollen. Den får meg til å tenke på et klokt menneske som bare veit. Og som er trygg i seg selv. Som ikke har noe å bevise.

​

Tenk ekspansjon. Dyp dyp dyp pust. Helt inn og helt ut. Renhet. Klarhet. Takknemlighet. Tilstedeværelse. Ærlighet. Å åpne opp. Ta imot. Gi slipp. Guddommelig inspirasjon vil inn i deg og ut gjennom hjertet ditt og hendene dine.

​

Hva bærer du på?

Hva har du opplevd som du ikke har UT-trykt og gitt slipp på? Hva har du følt av følelser som har blitt værende i kroppen din?

Hva bærer du med deg av minner som du er redd for å oppleve igjen?

​

Eukalyptus presser følelser vi har holdt fanga i kroppen ut av lungene. Jeg er av den oppfatning at følelser som kommer er sensasjoner som skal føles (selv om det er vanskelig for meg å føle det jeg er redd for å føle - og gjerne også å vise følelsene foran andre. Jeg veit ikke om det er fiske-månen min, men det første som slår inn når jeg føler noe voldsomt noe er å stikke av fra alt og alle og være helt alene. Jeg har mye å lære av eukalyptus.)

​

Følelser skal gjennom systemet, gjennom oss, og sendes videre. De kommer med en energi som skal gjennom og ut.

 

Det er så lett å skrive det, men jeg har også opplevd å føle noe så intenst at jeg nærmest blir paralysert. Og i det neste øyeblikket kan jeg nesten skamme meg over at jeg følte det jeg følte. Jeg kan ta fra meg min egen opplevelse og tenke at det er noe feil med det jeg føler. Og da blir jeg stille, tenker at dette må jeg holde for meg selv. Og følelsen blir sittende. Og er det en ting jeg er (nesten) sikker på er det at stillstand er død. Bevegelse er liv. Energien må bevege seg. Her har jeg brukt tid på å bli enig med meg selv. I mange år dytta jeg vekk de følelsene jeg ikke ville ha, jeg ville ikke kjenne på dem eller erkjenne dem eller la dem ta plass. Men det har jeg også funnet ut ikke var veien å gå. For det hjalp jo ikke. Følelsene kom bare tilbake. En stund gikk jeg til en nydelig psykolog, og hver gang vonde følelser dukka opp ba hun meg PUSTE. Ikke tenke, ikke gjøre, bare puste. Dypt. Inn og ut. Så erkjente jeg følelsen. Beskrev den gjennom farger og former og om den var skarp eller stump eller hul eller fast. Og det var først da jeg kunne begynne å se på følelsen, bli kjent med den. Gå rett inn, slutte å rømme fra den. Rett inn, gjennom og ut.

 

La eukalyptus åpne deg og gi deg klarhet til å se, motet til å føle, takknemlighet for opplevelsen. Og la den hjelpe deg med å gi slipp.

​

Innerst inne veit jeg at det ikke er noe feil med det vi føler. Vi skal føle det. Og det kommer for å lære oss noe eller vise oss noe. Og jeg tror bare vi må være ærlige med oss selv og ærlige med de rundt oss om hva vi føler. Om det er gjennom ord eller roping eller synging eller gråt eller latter - jeg tror bare vi må slippe det ut. Føle det. Og gi slipp. 

​

 

"The ocean does not apologise for its depth and the mountains don't seek forgiveness for the space they take and so, neither shall I..."

Becca Lee

​

​

Jo mer vi gir slipp på fortiden, jo mer kan vi være akkurat nå. 

 

​

PUST og gi slipp.

​

​

​

Jeg er ikke helt ferdig med å skrive om eukalyptus merker jeg. Så mer kommer <3