For en stund sia fikk jeg et spørsmål om hva som gir meg mening.
Eller, hva det er som fyller meg med følelsen av at jeg gjør det jeg skal.
Hva som skaper følelsen av at jeg er der jeg skal være - med hele meg.
Det er et så enkelt spørsmål egentlig, men også så uendelig stort!
Og her om dagen stilte jeg meg spørsmålet igjen, for å finne ut av om jeg gjør det jeg er her for å gjøre, om det jeg gjør, det jeg sår, vanner og pleier, er i tråd med det jeg drømmer om og ønsker og finner meg sjæl i.
Lenge har jeg hatt tanker om å gjøre massasje til en del av Floravind. Det hører på en måte hjemme i universet, men samtidig har jeg ikke følt den riktige gleden eller krafta som jeg veit at jeg har når jeg vil noe. Jeg har dytta meg sjæl for å fortsette å øve og lære, men det har føltes så tungt og lite lystbetont.
Jeg har blitt sinna av å beise det som skulle bli massasjerommet, og jeg har utsatt å bli ferdig.
Og så huska jeg plutselig noe en veileder sa til meg en gang:
Martine, når du ikke har gjort det du sier at du skal eller kan gjøre - så vil du det kanskje ikke?
Så her en kveld i sofaen hjemme ga jeg slipp på massasje.
Det er ikke veien min. Men kanskje skal massasje være en del av Floravind en dag likevel.
Bare på en annen måte, som jeg ikke ennå veit hvordan ser ut.
Jeg kan smått ane mer om det jeg drømmer om å forme med Floravind.
Og det er der jeg vil bruke gleden og krafta. For jeg tror så inderlig på å følge lysten og gleden og det som gir mening. Det elsker jeg å fortelle andre, men jaggu glemte jeg å følge min egen tro en liten stund. Men nå!